Halsprøver til bakteriologisk dyrkningsanalyse v. 1.6

Indikasjoner

 

  • Tonsilitt og scarlatina hvor betahemolytiske streptokokker mistenkes som etiologisk agens.
  • Peritonillær abscess
  • Påvisning av gonokokkinfeksjon.
  • Epiglotitt, men da alltid i tillegg til nasopharynxprøve og blodkultur.
  • Undersøkelse på difteri gjøres kun på spesiell indikasjon (se eget dokument).

 

Ved andre luftveisinfeksjoner er bakteriologisk dyrkning av halsprøve ikke indisert.

For påvisning av bærertilstand med Staphylococcus aureus, se eget dokument /cgi-bin/download.pl?pid=ahus&do=picture&RevisionID=111765&picture=Halsprover_image001.pngAhus Smittevern - MRSA Pasienthåndtering ved påvist eller mistenkt MRSA [Godkjent].

 

Oppgi indikasjon for prøvetaking på rekvisisjonen, da dette avgjør hvilke undersøkelser som utføres.

 

Prøvetakingsteknikk

  • Prøven tas med pensel som etter prøvetaking settes i transportmedium (Eswab, flytende amies transportmedium). For påvisning av gonokokker, bruk helst transportmedium med kull samt ta prøve på QX transportmedium til gonokokkPCR.
  • Prøven tas fra tonsillekryptene, fra bakre svelgvegg eller fra området rundt kanten på eventuelt belegg.
  • Penselen bør roteres for å sikre nok prøvemateriale. Det er ikke tilstrekkelig bare å berøre tonsillenes ytterflate eller bakre svelgvegg med prøvetakingspenselen.

 

Oppbevaring av prøven

  • Dersom ikke prøvematerialet kan leveres med en gang, skal det oppbevares i kjøleskap før forsendelse til laboratoriet.

 

Besvarelse

  • Prøven besvares vanligvis 2-3 døgn etter ankomst til laboratoriet.
  • Betahemolytiske streptokokker er erfaringsmessige følsomme for penicillin, og resistensbestemmelse for andre midler gjøres vanligvis kun der det er opplyst om penicillinallergi, alvorlig klinikk, eller at annet antibiotikum er gitt.