v. 1.3 Halsprøver

Indikasjoner

  • Tonsilitt og scarlatina hvor betahemolytiske streptokokker mistenkes som etiologisk agens.
  • Påvisning av gonokokkinfeksjon.
  • Epiglotitt, men da alltid i tillegg til nasopharynxprøve og blodkultur.
  • Neonatal sepsis og meningitt som følge av oppadstigende, intrauterin infeksjon ved protrahert fødsel (Penselprøver fra den nyfødtes øregang ved trommehinnen. Nese og faucesprøver er mindre aktuelle områder, men kan gi vekst av den aktuelle patogene bakterie.) 
  • Undersøkelse på difteri gjøres kun på spesiell indikasjon (se eget dokument).

 

Ved andre luftveisinfeksjoner er bakteriologisk dyrkning av halsprøve ikke indisert

For påvisning av bærertilstand med Staphylococcus aureus, se eget dokument Ahus Smittevern - MRSA Pasienthåndtering ved påvist eller mistenkt MRSA [Godkjent].

 

Prøvetakingsteknikk

  • Prøven tas med pensel som etter prøvetaking settes i transportmedium. For påvisning av gonokokker, bruk transportmedium med kull.
  • Prøven tas fra tonsillekryptene, fra bakre svelgvegg eller fra området rundt kanten på eventuelt belegg.
  • Penselen bør roteres for å sikre nok prøvemateriale. Det er ikke tilstrekkelig bare å berøre tonsillenes ytterflate eller bakre svelgvegg med prøvetakingspenselen.

 

Oppbevaring av prøven

  • Dersom ikke prøvematerialet kan leveres med en gang, skal det oppbevares i kjøleskap før forsendelse til laboratoriet.

 

Besvarelse

  • Prøven besvares vanligvis 1-2 døgn etter ankomst til laboratoriet.
  • Betahemolytiske streptokokker er erfaringsmessige følsom for penicillin, og resistensbestemmelse for andre midler gjøres vanligvis kun der det er opplyst om penicillinallergi, eller at annet antibiotikum er gitt.