Testosteron
Testosteron v. 3.6

Indikasjoner

Menn: Spørsmål om hypogonadisme, impotens, pubertas praecox eller pubertas tarda. Kvinner: Utredning av hirsutisme/virilisering, amenoré og ved spørsmål om polycystiske ovarier. Oppfølging ved behandling med testosteron eller antiandrogener.

Referanseintervaller

M < 12 år:

≤ 1,8

nmol/L

M ≥ 12 år:

5,3–25

nmol/L (lave verdier før inntrådt pubertet)

K:

≤ 1,8

nmol/L

Kilde: Egne referanseområder, basert på 250 personer (blodgivere og sykehusansatte) i alder 22–72 år. (Prøver tatt kl. 07.00–11.00 på ikke-fastende individer).

 

Biologisk variasjon: Barn har lave verdier; konsentrasjonen hos gutter begynner å stige i 10–12-årsalder og når voksne verdier i 15-årsalder (individuell variasjon). Hos menn faller konsentrasjonen gradvis etter 40 års alder, men med store individuelle forskjeller. Høyere verdier ses hos fastende individer1, og det er betydelig døgnvariasjon, med høyest verdier om morgenen.

Generelt

Hos menn produseres det meste av testosteronet i testiklenes Leydigceller. Produksjonen stimuleres av LH fra hypofysen. Hos kvinner produseres 25 % i ovariene og 25 % i binyrene, resten omdannes fra prekursorer i lever og muskulatur. I serum er kun 1–3 % av testosteronet i fri, biologisk aktiv, form, resten er bundet med høy affinitet til seksualhormonbindende globulin (SHBG) eller med lavere affinitet til albumin. Biologisk tilgjengelig testosteron regnes for å være den ikke-SHBG-bundne fraksjon.

Vurdering

Testosteron bør vurderes sammen med SHBG, idet målt totaltestosteron varierer i takt med konsentrasjonen av SHBG (se SHBG). Det finnes flere beregnede parametre som gir et mål på mengden fritt testosteron:

 

Fri testosteronindeks (FTI), utgis automatisk på svarrapporten når både testosteron og SHBG er rekvirert. Se FTI.

 

Fritt testosteron og biotilgjengelig (fritt + albuminbundet) testosteron: Beregnes ut fra SHBG, testosteron og albumin ved hjelp av en kalkulator2 som finnes på nettsidene til ISSAM (International Society for the Study of the Aging Male), http://www.issam.ch/freetesto.htm. Dersom albumin ikke er målt, brukes albuminverdi 43 g/L. (Bruk punktum, ikke komma, som desimaltegn!).

 

Referanseintervaller basert på 125 menn (blodgivere og sykehusansatte i alder 22–72 år):

Fritt testosteron (menn):

0,12–0,44

nmol/L

Biotilgjengelig testosteron (menn):

2,8–11,4

nmol/L

 

Forhøyede testosteronverdier kan ses ved hirsutisme, anovulasjon, amenore, polycystiske ovarier, hormonproduserende tumores i ovarier og binyrebark og kongenital adrenal hyperplasi, Cushings syndrom og pubertas praecox.

 

Lave testosteronverdier ses ved hypogonadisme, hypopituitarisme, svær fedme, levercirrhose, nyresvikt, malnutrisjon, høyt alkoholinntak, behandling med østrogener eller kortikosteroider, alvorlig sykdom.

Feilkilder

Antistoff hos pasienten mot reagenser som brukes i analysen, kan interferere og gi falsk for høy eller lav verdi (sjelden).

Metode

Kompetitiv elektrokjemiluminescens-immunoassay (ECLIA). Analyseinstrument: Cobas e801 (Roche Diagnostics).

Testosteronanalyse vha. LC-MS/MS har lavere målegrense og er mindre følsom for interferens. Denne analysemetoden er aktuell særlig for prøver fra barn, menn som står på kastrasjonsbehandling og ev. kvinner med mistanke om interferensproblematikk (utføres ved Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS).

Prøvemateriale og prøvebehandling

Serum, minimum 0,5 mL. Morgenprøve anbefales. Serum er holdbart 5 dager i romtemperatur og en uke i kjøleskap.

Referanser
1. Abrupt decrease in serum testosterone levels after an oral glucose load in men: Implications for screening for hypogonadism. Caronia LM, Dwyer AA, Hayden D, Amati F, Pitteloud N, Hayes FJ. Clin Endocrinol (Oxf). 2012 Jul 17. doi: 10.1111/j.1365-2265.2012.04486.x. [Epub ahead of print].

2. A critical evaluation of simple methods for the estimation of free testosterone in serum. Vermeulen A, Verdonck L, Kaufman JM. J Clin Endocrinol Metab 1999; 84: 3666-72.