Fosfat i urin
Fosfat i urin v. 2.0

Indikasjoner

Hypofosfatemi. Utredning av tubulære nyresykdommer. Ev. ved mistanke om hyperparatyreoidisme.

Referanseintervaller

Døgnurin, voksne:

Kvinner: 8–44 mmol/d1, kostavhengig

Menn: 11–63 mmol/d1, kostavhengig

Tilfeldig latt urin (spot-urin), voksne:

Kvinner: 2−48 mmol/L2, kostavhengig
Menn: 2−61 mmol/L2, kostavhengig

Generelt

Nyrene spiller en svært viktig rolle i reguleringen av fosfatnivået i blodet. Hos friske skiller nyrene effektivt ut overskuddet av fosfat, og ved hypofosfatemi er urinen nesten fri for fosfat. Ca. 180 mmol fosfat filtreres gjennom nyrenes glomeruli hvert døgn. 85–90 % reabsorberes i proksimale tubuli vha. natrium-fosfat-kotransportere. Denne prosessen påvirkes av bl.a. PTH (paratyreoideahormon) som hemmer reabsorpsjonen. Se for øvrig P-Fosfat.

Vurdering

Mengden av fosfat i urinen er svært kostavhengig, og forholdet mellom konsentrasjonen av elektrolytten i serum og urin må vurderes. For eksempel vil en ved lavt nivå av elektrolytten i serum normalt forvente at den i stor grad reabsorberes i nyrene og at urinen som utskilles er fattig på den aktuelle elektrolytten.

 

Høye verdier

a)    Osmotisk diurese.

b)    Nedsatt tubulær reabsorpsjon: Bruk av medikamenter som påvirker proksimale tubuli (f.eks. tiazider). En rekke sjeldne tilstander hvor det foreligger mutasjoner som berører ulike deler av reabsorpsjonsmekanismen. Fanconis syndrom. Hyperparatyreoidisme, både primær og sekundær (måling av u-fosfat har lav sensitivitet og spesifisitet for tilstanden).

c)    Immobilisering (mobilisering av mineraler fra skjelettet).

d)    Høyt inntak av fosfat.

 

Lave verdier

a)    Oligurisk nyresvikt (gjelder fosfatmåling i døgnurin).

b)    Hypofosfatemi som skyldes redusert absorpsjon fra tarm eller økt intracellulært fosfatopptak (f.eks. ved insulin-/glukosetilførsel eller akutt respiratorisk alkalose).

Feilkilder

Feil ved innsamling av døgnurin.

Metode

Fotometrisk metode på cobas pro, c503 (Roche Diagnostics).

Prøvemateriale og prøvebehandling

5 mL urin (morgen-, spot- eller døgnurin).

Døgnurinsamling: Kast første dags morgenurin. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Notér samletid og volum.

 

Tradisjonelt har man anbefalt at døgnurin for måling av fosfat i urin samles på beholder tilsatt saltsyre (20-30 mL HCl). Det er imidlertid flere studier som tyder på at det blir pålitelige resultater for U-Fosfat selv om døgnurinen ikke surgjøres3,4

 

Urinen er holdbar 8 timer i romtemperatur, 7 dager i kjøleskap.  

Referanser

1.     Nasjonal brukerhåndbok (sitert feb. 2021) / Olesen H (red). Kompendium I Laboratoriemedicin. København: Amtsrådsforeningen, 1988: 264.

2.     Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006

3.     Chenevier-Gobeaux C et al. Pre-, post- or no acidification of urine samples for calcium analysis: does it matter? Clin Chem Lab Med 2020; 58(1): 33–39.

4.     Pratumvinit B et al. Should acidification of urine be performed before the analysis of calcium, phosphate and magnesium in the presence of crystals? Clinica Chimica Acta (2013) 46–50.