Urinveiskonkrementanalyse
v. 2.6 Urinveiskonkrementanalyse

Indikasjon

Kartlegging av årsaken(e) til steindannelse for å optimalisere behandling som hindrer dannelse av nye steiner. Ved gjenværende og residiverende nyrestein kan kjennskap til konkrementsammensetningen være til hjelp ved valg av behandlings­metode.

Generelt

Nyresteinsanalyse med infrarød spektroskopi anbefales av European Association of Urology. Nyrestein kan deles inn i 8 typer, avhengig av innhold. De 6 vanligste komponentene ses i tabellen nedenfor. I tillegg ses i sjeldne tilfeller andre uvanlige konkrementer og «falske» konkrementer.

 

Steintype

Kjemisk navn

Mineralnavn

Kjemisk formel

Oksalatsteiner

Kalsiumoksalat monohydrat

Whewellitt

CaC2O4H2O

Kalsiumoksalat dihydrat

Weddellitt

CaC2O42H2O

Fosfatsteiner

Karbonatapatitt

Dahllitt

Ca10(PO4)2(CO3)6(OH)2

Kalsiumfosfatkarbonat amorf

 

Cam(PO4)n(CO3)o

Kalsiumhydrogenfosfat dihydrat

Brushitt

CaHPO42H2O

β-Trikalsiumfosfat

Whitlockitt

Ca3(PO4)2

Oktakalsiumpentafosfat penta­hydrat

 

Ca8H2(PO4)6 .5H2O

Magnesiumammoniumfosfat heksa­hydrat eller monohydrat

Struvitt

 

MgNH4PO46H2O

MgNH4PO4H2O

Urinsyre- og uratsteiner

Urinsyre / urinsyre dihydrat

 

C5H4N4O3 / C5H4N4O32H2O

Natriumurat monohydrat

 

NaC5H3N4O3H2O

Ammoniumurat

 

NH4C5H3N4O3

Metabolske steiner

Cystin

 

[HOOC-CH(NH2)CH2S]2

Xantin

 

C5H4N4O2

2,8-Dihydroksyadenin

 

C5H5N5O2

Protein­konkre­menter

Legemiddelkonkrementer (Indinavir, atazanavir, sulfonamider m.fl.)

 

 

Ofte inneholder et konkrement mer enn ett mineral, og ev. små mengder protein/matriks.

Urinveiskonkrementsammensetningen, ev. sammen med pH i urin, ulike parametre i døgnurin og andre undersøkelser, gir informasjon om årsaken(e) til stein­dannelse.

Metode

Infrarød spektroskopi (IR). Analyse­instrument: Nicolet iS10 FT-IR Spectrometer (Thermo Scientific). For opptak av spektra brukes teknikken ATR (attenuated total reflection).

Ved IR måles asymmetriske bindinger i molekyler. Bindingene vibrerer med ulike frekvenser. De fleste molekyler har en eller flere vibrasjoner med frekvenser som ligger i den infrarøde delen av det elektromagnetiske spekteret. Når prøven gjennomlyses med infrarødt lys, absorberes lyset som har samme frekvenser som vibrasjonene i bindingene, og gir karakteristiske absorpsjonsbånd. Enhver forbindelse har sitt unike infrarøde spektrum, som et fingeravtrykk.

Innholdet i steinene bestemmes både kvalitativt (hvilke komponenter) og kvantitativt (relativ sammensetning i %). Dette gjøres ved hjelp av instrumentets software og et bibliotek over IR-spektra vi har bygd opp ved Ahus. For legemiddelsteiner bestemmes innholdet ved hjelp av IR og massespektrometri (MS).

Dersom konkrementet synes å bestå av flere typer mineraler ut fra farge og/eller struktur, undersøkes de ulike delene separat.

Enkelte sykdommer som disponerer for steindannelse gir konkrementer med et karakteristisk (patognomonisk) utseende, først og fremst distal renal tubulær acidose (dRTA) og primær hyperoksaluri. I slike tilfeller vil steinens utseende bli kommentert i svarrapporten.

Feilkilder

For blandingssteiner kan komponenter med relativt innhold på < 10 % være vanskelige å påvise med sikkerhet. Dette er komponentavhengig, siden enkelte forbindelser ikke absorberer IR effektivt (lav absorptivitet). Forbindelser med lav absorptivitet kombinert med relativt lavt innhold vil gi svake absorpsjonsbånd i et spektrum.

Prøvemateriale og prøvebehandling

Prøvemateriale: Urinveiskonkrementer i en boks eller et prøveglass uten tilsetning. Konkrementene bør helst tørke før sending. Det er mulig å få pålitelig resultat selv av meget små konkrementer (< 0,1 mg). 
Emballasjen merkes med pasientens navn og personnummer.

 

Rekvisisjon: Rekvisisjon til nyresteinsanalyse